Sicilia - glødende lava på Stromboli les om vulkanen her

De eoliske øyer

De største opplevelsene var faktisk ikke engang på Sicilia, men på Stomboli, som er den ytterste av De eoliske øyer. Skjærgården ligger like nord for Sicilia og er tilgjengelig fra flere havner på nordkysten. Vi tok den lille hurtigfergen fra Lipazzo, som seiler til Stromboli to ganger om dagen. Etter 45 minutters seiling vises den karakteristiske konjunkturen av kjeglevulkanen i horisonten, og kort tid etter legger fergen til kai ved Stromboli. Den lille landsbyen ved foten av vulkanen, består utelukkende av hvite hus med blå vinduer, og tenker på den greske øygruppen. Vi bodde på et koselig lite familieeid Bed & Breakfast. Ren idyll!

Stromboli er Europas mest aktive vulkan, og formålet med å gå til Stromboli er å se lava. Og mulighetene er gode, siden det er opptil flere små utbrudd hver eneste time døgnet rundt. Jeg har vandret og besteget fjell hele livet, og mange av dem har vært vulkaner. Noen av dem har luktet veldig dårlig, litt som råtne egg der når man står på kanten av krateret og ser ned i et gulaktig dampende krater, men jeg har aldri sett rødglødende flytende. Det er faktisk ikke mange av dem i verden. Dette kan du se på Stromboli.

I røyk og damp

Krateret på Stromboli kan sees fra to vinkler. Enten nedenfra, hvor du kan se opp til krateret fra en høyde på rundt 400 meter, eller fra toppen av vulkanen i en høyde på 920 meter, hvor du ser ned på det aktive krateret. Vi prøvde begge deler. Om morgenen gikk vi de rundt to timene med fottur opp til utsiktspunktet omtrent 400 meter. Turen er rimelig lett, stien er god og det er lov å gå denne ruten uten guide. Når vi ankom utsiktspunktet, kunne vi se opp til krateret, som med jevne mellomrom, og rumling og smell, sendte røykskyer opp i himmelen. Utsiktspunktet er på siden av skråningen der lava har strømmet fra krateret og ned i havet over tid. Flytende lava så vi ikke noe av, men det er fortsatt en fin opplevelse.

Sent på ettermiddagen satte vi oss av mot toppen av Stromboli. Turen til toppen kan bare gjøres i en gruppe med en sertifisert guide. Vi forlot landsbyen omtrent 16.00 og satte i gang utstyrt med gode tursko, vann og mat ca. 5 timer på fjellet. Også inkludert i ryggsekken var hodelykt og hjelm. Første halvdel av turen går gjennom den frodige nedre delen av fjellet, gjennom skog og elefantgress. I en høyde på ca. 450 meter stopper vegetasjonen, og den øvre delen av vulkanen er kargt lavafelt. Når du kommer opp over tregrensen, blir stien brattere og du blir utsatt for vinden.

Søyler med glødende lava

Etter noen timers gange falt mørket og det var på tide å finne hodelyktene. Været var ikke spesielt bra, det regnet når vi stod opp, og det hadde regnet mesteparten av ettermiddagen. Det klarnet litt opp på ettermiddagen, men det var fortsatt en tung sky over toppen. Da vi gikk opp gjennom den tette disen, falt forventningene om at vår innsats var verdt det. Da vi nærmet oss toppen, var det tett tåke og mørke. Vi kunne ikke se en hånd foran oss. Men etter kvart klarnet det plutselig opp, og i måneskinnet gikk vi de siste meterne opp til kraterkanten. Vi satt på trygg avstand på kanten av krateret og så på den rødlige gløden i krateret under oss. Det rumlet og røyken steg. Plutselig sendte vulkanen en søyle med glødende lava opp til himmelen. I en enorm eksplosjon fløy glødende lava flere hundre meter opp i luften og falt deretter igjen rundt krateret. Publikum jublet og til og med jeg var faktisk så overrasket over det imponerende synet at jeg først glemte å fotografere utbruddet. Det var en vanvittig opplevelse som overgikk mine villeste forventninger. Heldigvis gjentok økten seg med omtrent 20 minutters mellomrom, og de to neste utbruddene var like imponerende. Etter en time på toppen forlot vi krateret igjen og satte kursen ned mot landsbyen. Det meste av turen ned skjedde i løs vulkansk grus og etter litt over to timer sto vi foran kirken igjen. En enorm opplevelse rikere!